Feil å bruke Forsvaret som politi

​Bruk av Forsvarets ressurser til støtte for det sivile samfunn kan ha mange positive sider.

Fra min egen tid som aktiv offiser var jeg med på flere oppdrag der slik støtte var avgjørende. Idrettsarrangement, ulykker, redningsoppdrag, sanitetshjelp og lignende er type oppdrag som Forsvarets kompetanse og ressurser egnet seg til. Det Forsvaret som bidro slik er i stor grad borte.

Dagens forsvar er imidlertid sterkt nedbemannet og såkalt spisset mot militære oppdrag.

Jeg mener dessuten det er et  skille mellom støtte til militære oppdrag og oppdrag som har karakter av utøvelse av ordensmakt og politioppgaver. Der har en militærmakt lite positivt å bidra med i fredstid. Men det finnes gråsoner. Grunnlovens paragraf 101 ble modernisert for ikke lenge siden for å avklare dette. Bunnlinjen er fortsatt at bruk av militære ressurser og personell overfor sivile bare kan skje etter lov eller etter såkalt opplesing av lover som angår opprør. 

Skepsis til Forsvaret

Historien har eksempler på at bruk av militære midler under krise kan gi effekter som at mange oppfatter at Forsvaret tar parti i sivile konflikter og det er uheldig. Militæret ble brukt mot sivile oppløp et par ganger på 1800-tallet, heldigvis uten våpenbruk. Mer kjent er antagelig Menstad-slaget i 1931, da også uten våpenbruk.

...bruk av HV til håndheving av for eksempel hytteforbudet som har vært nevnt mener jeg ligger helt utenfor opptrukne grenser.

Men skepsisen til Forsvaret fra venstresiden i norsk politikk fikk ny næring.

Har du lyst til å bidra i forsvarsdebatten? Send oss en e-post på debatt@fofo.no

Under striden om bygging av kraftverk i Alta på 1980-tallet var det planer om bruk av militære ressurser til støtte for politiet, blant annet med baser og transportmidler. Den gang sto juseksperter frem og advarte mot slik støtte og de ble hørt. Politiet fikk støtte fra blant annet Sivilforsvaret den gangen.

Vi som jobbet i Hæren da pustet lettet ut.

Maktbruk mot sivile

Heimevernet, som også er sterkt beskjært i siste 15 år blir nå pekt på som problemløser av ordførere, Tolletaten og politiet. Glemt er nedskjæringene. Den samme varsomheten må gjelde ved bruk av HV som med Forsvaret forøvrig. Oppgaver som billettkontroll og støtte på tollstasjoner med Politiet selv tett på, blir neppe feil. Men bruk av HV til håndheving av for eksempel hytteforbudet som har vært nevnt mener jeg at ligger helt utenfor opptrukne grenser.

Les du kronikken til tidligere generaladvokat i Forsvaret, Arne Willy Dahl, om bruk av miltær makt mot sivile her. 

Når samfunnet tas på senga av interne kriser må ordensoppdrag derfor fortsatt forbeholdes politiet, muligens i noen grad støttet av Sivilforsvaret. Politikerne må rett og slett leve med resultatet av sine ofte primært økonomisk funderte beslutninger. Det være seg et beskjært og byråkratisert politi, et snaut tilmålt helsevesen og spisset forsvar.

Mer erfaring før

Det gamle vernepliktsforsvaret hadde likevel en verdi for krisehåndtering. Det ga nær 50 prosent av befolkningen trening i å leve en periode med innskrenket personlig frihet. Med den erfaringen hos annenhver innbygger sto man uansett type krise med høyere kollektiv kompetanse og aksept for innskrenkinger i hverdagslivet. 

Det er kanskje det siste som er en av dagens utfordringer for justisministeren og hennes kolleger.