Taliban står nå bare 80 kilometer fra Afghanistans hovedstad Kabul og har gjenerobret sin gamle bastion Kandahar.
Det siste døgnet har opprørerne rykket inn i en rekke nye provinshovedsteder, blant dem landets tredje største by Herat og Talibans gamle bastion i sør, Kandahar, som er landets nest største by.
Fredag falt også Lashkar Gah i Helmand-provinsen, Qalat i Zabul-provinsen, Tirin Kot i Uruzgan-provinsen og Pul-e Alam i Logar-provinsen. Sistnevnte by ligger bare 80 kilometer fra hovedstaden Kabul.
Både Qalat og Tirin Kot ble ifølge lokale tjenestemenn og politikere erobret uten kamp, og det samme har vært tilfelle i mange av de øvrige provinshovedstedene Taliban har inntatt.
Ifølge FN pågår det nå kamper i 33 av Afghanistans 34 provinser, og i 18 av dem har Taliban tatt kontroll over hovedstedene.
Krigsherre overga seg
I Herat overga en av Afghanistans mektigste krigsherrer, den ytterliggående islamisten Ismail Khan seg til opprørerne, etter først å ha sverget på å drive dem ute av provinsen.
Ifølge Taliban har Khan og hans tallrike milits sluttet seg til dem, men dette er ikke bekreftet fra annet hold. Bilder i sosiale medier viser Khan sammen med Taliban-ledere, og opprørerne avviser meldinger om at han er tatt til fange.
I andre provinser som er erobret av Taliban, har lokale ledere flyktet til Kabul, og det samme har titusenvis av sivile.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har nærmere 250.000 sivile flyktet fra kampene siden mai, og 80 prosent av dem er kvinner og barn.
Afghanistan hadde fra før 2,9 millioner internflyktninger, og Kabuls parker og gater er nå fulle av flyktninger.
Les også: Storbritannias forsvarsminister frykter full borgerkrig i Afghanistan
Humanitær katastrofe
Flyktninghjelpen har 1.600 ansatte i Afghanistan, 99 prosent av dem lokale. De blir også tvunget på flukt, sier generalsekretær Jan Egeland.
– De er en del av sivilbefolkningen, og en del av dem har fått boligen sin ødelagt og opplevd trusler. Derfor har mange blitt tvunget til å flykte med sivilbefolkningen, sier han til NTB.
FN frykter at Afghanistan nå kan stå overfor en humanitær katastrofe. Ifølge FNs matvareprogram (WFP) har en tredel av landets innbyggere mistet matvaresikkerheten, og barn rammes aller hardest.
– To millioner barn er avhengige av nødhjelp, og vi frykter at vi ennå ikke har sett det verste, sier WFPs talsperson Tomson Phiri.
USA sender soldater
Amerikansk etterretning frykter at Kabul kan stå for fall, og USA har besluttet å sende 3.000 soldater for å bidra i evakueringen av ambassadeansatte.
Storbritannia og Canada sender også soldater for å evakuere egne statsborgere, men Norge avventer foreløpig en evakuering av ambassaden i Kabul.
Rundt 40 norske er også tilknyttet et militært feltsykehus ved flyplassen i Kabul, og de vil ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen være blant de siste som forlater den afghanske hovedstaden.
Frykter full borgerkrig
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen medgir at det som nå skjer i Afghanistan, er noe av det verste man fryktet kunne skje.
– Når de gode gamle krigsherre-konstellasjonene etablerer seg, øker risikoen for mer vold. Det går mot en fullskala borgerkrig, som er det verste vi kunne ha tenkt oss, sier han til VG.
Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace deler bekymringen. Han frykter full borgerkrig og at Afghanistan på nytt blir base for militante grupper som al-Qaida.
– I et land styrt av krigsherrer og av ulike provinser og stammer, kan man fort ende opp med borgerkrig om man ikke er forsiktig, noe Storbritannia fant ut i 1830-årene. Jeg tror at vi nå er på vei mot borgerkrig, sier Wallace til Sky News.
– Al-Qaida vil trolig vende tilbake, sier han.
Trues med isolasjon
Verdenssamfunnet truer Taliban med diplomatisk isolasjon om de tar makten med vold i Afghanistan, slik de nå ligger an til å gjøre med sin lynoffensiv.
Utsendinger fra USA, Kina og Russland samt flere andre land som er samlet i Qatar til forhandlinger om Afghanistan, sier de ikke vil anerkjenne en afghansk regjering som dannes på basis av maktbruk.
De oppfordrer Taliban til snarest å stanse angrepene på provinshovedstedene, og de ber partene om å slutte fred.
– Hvis de tar makten med vold og oppretter et islamsk emirat, vil Taliban stå overfor manglende anerkjennelse, isolasjon, mangel på internasjonal støtte og utsikter til fortsatt konflikt og langvarig mangel på stabilitet, sier EUs utenrikssjef Josep Borrell.
Samlingsregjering
President Ashraf Ghani skal ifølge en afghansk regjeringskilde ha invitert Taliban til å bli med i en samlingsregjering, men det er ikke kjent om opprørerne har svart på tilbudet.
Det er også uklart hva som er nytt i Ghanis forslag, siden maktdeling i bytte mot våpenhvile har vært tema for fredssamtalene i Doha siden september i fjor.
